Dialektspråket

I helgå så starta russetiå vår, å d va uden tvil en go start så tog flatt av. Resultata av d va ein krafti bagrus på søndag

Er det mulig å forandre vårt syn på kjønnsroller?

I dagens verden ser vi en stor skille på hvordan mennenes og kvinnenes holdning er i dag i forhold til før. Det er en del forskjell, og enkelte ting er nesten uforanderlige. Er dette noe vi har blitt opplært til eller er det sånn det skal egentlig være? Det er klart en stor forskjell bare vi flytter oss fra det ene landet til det andre med tanke på religion og kultur. De fleste mener at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn, men er dette sant? Dette skal vi se nærmere på senere der vi bare skal fokusere på enkelte hovedpunkter. Hva som skapte skillen mellom en mann og ei kvinne er alltid et moment å starte med for å se på hvordan det har utviklet seg videre og hvorfor. La oss ta en titt på dette…

For å finne bakgrunnen for kjønnsrollene må vi dra i spaken til tidsmaskinen; langt tilbake i tid kom selvsagt Gudebildet der Eva og Adam ble født, med tanke på at de gikk halvnakne bærende på de forskjellige kroppsdelene, så har vi en klar fordeling av en mann og ei kvinne. Ut ifra dette kom de forskjellige synet på Gud og religion, hva som var rett og hva som var galt. Synet på selve mennesket og kroppen har blitt avgjort av den kulturen og det samfunnet man har befunnet seg i. Vi ser selvsagt at i enkelte kulturer der araberne eller muslimer har et strengere syn på hvordan kvinnens holdning skal være, der respekt for mannen er hovedtingen. Dette skal vi høre mer om etter hvert.

Det som er hovedforskjellen mellom en mann og ei kvinne er hvordan kroppen er oppbygd,ut i fra det blir man enten sett på som feminin eller maskulin. Alt er på en måte forhåndsbestemt hva som tilhører til hvem, alt fra farger og klær til utdannelse. Det er visse regler for at for eksempel dukker og rosa tilhører jenter, mens blåfargen og actionfigurer tilhører gutter. Til tross for dette er for eksempel bikini lagt for kvinner, ser vi en mann med bikini ville nok han fått et par skeptiske blikk. Dette er de reglene som tilhører håndboken som man kan kalle den, ting som alle vet! På den andre siden har vi utdannelse der ser vi at det har vært en ekstrem forvandling faktisk, eksempler på dette er dagens beste frisør som er faktisk mann, den beste kokken; mann, designer; mann, vi ser at disse yrkene er egentlig tilegnet for kvinner. Her ser vi igjen at menn tar over, i motsatt fall ser vi også kvinnene som får høyere stilling nå til dags enn før og at ei kvinne styrer et selskap er mer akseptert den dag i dag. Det begynner å bli vanlig at man kan velge akkurat det man vil som utdannelse. Dette vil jeg si er det største fremskrittet til nå. Selv om det fins unntak på at menn likevel får høyere lønn og lettere utdannelse, men la oss holde det positivt for øyeblikket.

Mannsrollen har alltid hatt en høy en status, ut ifra deres kropps egenskaper så er de mer muskuløse og har mer kraft. Eksempler på dette er idretten, der menn på tv er mer populært i forhold til damefotball. Det er blitt mer normalisert at kvinner deltar i idretten, men selvsagt ikke så mange som menn. Noe som bygger på dette er historier fra blant annet antikken, middelalderen og verdenskriger, der menn alltid skal konkurrere, være høvdinger, profeter, soldater eller herskere. Siden vi allerede vet hvor egoistiske menn er så ser vi at dette tyder på at de er desperate etter å få seier for å høyne statusen blant de andre. Svaret er ja, det var en snert av en spøk der.

I alle kulturer og samfunn har man hatt det tradisjonelle bildet av hvordan en familie skal fylle opp de kravene og forventningene som er knyttet til det bildet. Kvinner har alltid og kommer sannsynligvis til å fortsette å bli sett på som de mest omsorgsfulle som skal ta vare på hus, barn og eldre. Mens menn skal kunne sørge familien økonomisk og er ikke så følelsesladet som det motsatte kjønn. Likevel har kvinner kjempet i mange kampsaker for å kunne måle seg med menn, vi har sett gode resultater uten tvil. Det er sant at vi lever i en moderne verden, men om det noen gang kommer til å forandre vårt syn på hvordan vi skal dømme en mann og ei kvinne ut ifra deres rolle er tvilsomt. Det er klart ulike meninger om dette her og det finnes alltid unntak, men et tradisjonelt syn kan beskrives som ”en gammel vane er vond å vinne”.

Er det mulig å forandre vårt syn på kjønnsroller?

I dagens verden ser vi en stor skille på hvordan mennenes og kvinnenes holdning er i dag i forhold til før. Det er en del forskjell, og enkelte ting er nesten uforanderlige. Er dette noe vi har blitt opplært til eller er det sånn det skal egentlig være? Det er klart en stor forskjell bare vi flytter oss fra det ene landet til det andre med tanke på religion og kultur. De fleste mener at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn, men er dette sant? Dette skal vi se nærmere på senere der vi bare skal fokusere på enkelte hovedpunkter. Hva som skapte skillen mellom en mann og ei kvinne er alltid et moment å starte med for å se på hvordan det har utviklet seg videre og hvorfor. La oss ta en titt på dette…

For å finne bakgrunnen for kjønnsrollene må vi dra i spaken til tidsmaskinen; langt tilbake i tid kom selvsagt Gudebildet der Eva og Adam ble født, med tanke på at de gikk halvnakne bærende på de forskjellige kroppsdelene, så har vi en klar fordeling av en mann og ei kvinne. Ut ifra dette kom de forskjellige synet på Gud og religion, hva som var rett og hva som var galt.Synet på selve mennesket og kroppen har blitt avgjort av den kulturen og det samfunnet man har befunnet seg i. Vi ser selvsagt at i enkelte kulturer der araberne eller muslimer har et strengere syn på hvordan kvinnens holdning skal være, der respekt for mannen er hovedtingen. Dette skal vi høre mer om etter hvert.

Det som er hovedforskjellen mellom en mann og ei kvinne erhvordan kroppen er oppbygd,ut i fra det blir man enten sett på som feminin eller maskulin. Alt er på en måte forhåndsbestemt hva som tilhører til hvem, alt fra farger og klær til utdannelse. Det er visse regler for at for eksempel dukker og rosa tilhører jenter, mens blåfargen og actionfigurer tilhører gutter. Til tross for dette er for eksempel bikini lagt for kvinner, ser vi en mann med bikini ville nok han fått et par skeptiske blikk. Dette er de reglene som tilhører håndboken som man kan kalle den, ting som alle vet! På den andre siden har vi utdannelse der ser vi at det har vært en ekstrem forvandling faktisk, eksempler på dette er dagens beste frisør som er faktisk mann, den beste kokken; mann, designer; mann, vi ser at disse yrkene er egentlig tilegnet for kvinner. Her ser vi igjen at menn tar over, i motsatt fall ser vi også kvinnene som får høyere stilling nå til dags enn før og at ei kvinne styrer et selskap er mer akseptert den dag i dag. Det begynner å bli vanlig at man kan velge akkurat det man vil som utdannelse. Dette vil jeg si er det største fremskrittet til nå. Selv om det fins unntak på at menn likevel får høyere lønn og lettere utdannelse, men la oss holde det positivt for øyeblikket.

Mannsrollen har alltid hatt en høy en status, ut ifra deres kropps egenskaper så er de mer muskuløse og har mer kraft. Eksempler på dette er idretten, der menn på tv er mer populært i forhold til damefotball. Det er blitt mer normalisert at kvinner deltar i idretten, men selvsagt ikke så mange som menn. Noe som bygger på dette er historier fra blant annet antikken, middelalderen og verdenskriger, der menn alltid skal konkurrere, være høvdinger, profeter, soldater eller herskere. Siden vi allerede vet hvor egoistiske menn er så ser vi at dette tyder på at de er desperate etter å få seier for å høyne statusen blant de andre. Svaret er ja, det var en snert av en spøk der.

I alle kulturer og samfunn har man hatt det tradisjonelle bildet av hvordan en familie skalfylle opp de kravene og forventningene som er knyttet til det bildet. Kvinner har alltid og kommer sannsynligvis til å fortsette å bli sett på som de mest omsorgsfulle som skal ta vare på hus, barn og eldre. Mens menn skal kunne sørge familien økonomisk og er ikke så følelsesladet som det motsatte kjønn. Likevel har kvinner kjempet i mange kampsaker for å kunne måle seg med menn, vi har sett gode resultater uten tvil. Det er sant at vi lever i en moderne verden, men om det noen gang kommer til å forandre vårt syn på hvordan vi skal dømme en mann og ei kvinne ut ifra deres rolle er tvilsomt. Det er klart ulike meninger om dette her og det finnes alltid unntak, men et tradisjonelt syn kan beskrives som ”en gammel vane er vond å vinne”.

4 Tradisjon og modernitet

4 Tradisjon og modernitet

1. Tradisjonalisme bryter ikke med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

Modernitet/ det moderne prosjektet uttrykker troen på at vi mennesker kan forandre verden på en positiv måte med vår egen fornuft.

2. Første halvdelen av 1900-tallet opplevde menneskene en ekstrem utvikling av teknologi, noen av de elektriske maskinene var blant annet bil, radio og fly. Elektrisitet ble en del av den moderne verden, og erstattet mye av håndarbeid i industrien. Utviklingen av teknologi gjorde at verden ble mindre, der tid og avstand ble ikke lenger et hinder. Ny realismen i litteraturen dreiet seg om beskrivelse av samfunn og mennesket i en tradisjonell, realtistisk form.

3. Dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan mennesket blir ”dannet” av omgivelsene. Grunnen til at vi kan si at det passer inn i det moderne prosjekt er nok fordi dannelsesroman beskriver lover som en sammenhengende utvikling mot et sannere og helere menneske.

4. Sigrid Undset skrev om hvordan spenningen var mellom ny og gammel tid, for eksempel det med at kvinnene kjempet for sine rettigheter og dette er et tema som er et viktig moment i det moderne prosjekt. Samtidig ser vi at hun skriver om det tradisjonelle som vi stadig blir påvirket av uansett tid, religion og skjønnsroller er uten tvil noe som dominerer enda.

6. Debatten om Knut Hamsun dreiet seg om nazismen, Hamsun støttet Hitler og mistet mange folk som ”forgudet” hans verk. Han fikk tilslutt merkelapp som en landsviker.

Film - Sult

Filmen ”Sult” handler om en ung man som lever i Kristiania og han sliter litt med å leve det vanlige livet. For å leve trenges det mat, det var dette i utgangspunktet han slet mest med. Han var arbeidsledig, men søkte ofte uten at han ble ansatt. Målet hans var å få godkjent en artikkel for å få en enkel tier. Av og til pantet han bort klesplagg for å få et par skillinger. Men en ting sørget han for blant folkemengdene, ingen skulle se ned på han. Selv om han sultet, var fattig og hadde ikke et fast sted å bo, så var han alltid så gavmild. Han var ikke gavmild for å være snill, men for å vise seg frem som en stolt og verdig person.

Det som skjer midt oppi det hele, han blir forelsket; til henne klarer han å innrømme sannheten om seg selv. Den unge mannen lever isolert for å holde løgnen om ”den stolte hanen” oppe. Det som skjer iblant i filmen er at han får plutselige raserianfall og da klikker det helt for ham. Tror det kommer av både sult, og psykisk uhygge med seg selv og livet hans. Filmen slutter med at han forlater byen ved å bli ansatt i et skip.

Det som gir pekepinn på hvordan moderniteter spilte inn i filmen; fokuset er lagt på individets psykologiske utvikling på grunn av sult. Altså, modernisme dreier seg om storbyer, teknologi og vitenskap, men man mister troen på det. Alle er likegyldige, for at teknologi har tatt over, arbeidsledighet eksiterer, ingen bryr seg noe særlig om de fattige.

Hvordan har muslimske kvinner det i Norge?

Innvandring fra et muslimsk land til Norge innebærer en forflytning fra et religiøst og tradisjonelt samfunn med vekt på sterke familiebånd og klare regler for oppførsel og holdning, til et moderne samfunn med individualisering, ulike religiøse valgmuligheter og har kjernefamilie som grunncelle. Derfor forsørger mange muslimer for å beholde sin muslimske identitet i det norske samfunnet.

Hijab er viktig for de muslimske kvinnene uavhengig av hvilket land de befinner seg i. Det gir dem religiøs identitet. Men de umuslimske mener at det kan virke kvinneundertrykkende i selve religionen, siden det er bare kvinnene som må dekke seg til for å ikke friste andre menn enn deres egen ektemann. Mange små piker eller kvinner kan ha opplevd at de ikke får bruke hijab på skolen eller på jobb, med hygieniske årsaker som begrunnelse.

Møtet mellom muslimske kvinner og norske, representerer et møte med forskjellige verdigrunnlag. De har forskjellige syn på hvordan å leve i denne verden, og forskjellige holdninger om hva man bør gjøre for å være et godt menneske. Enten ved å være ei god muslim og følge de 5 søylene eller ved å være kristen og følge de 10 bud.

Ei god muslimsk kvinne er; ei bra kone som ber, ikke spiser svin, leser Koranen og faster i ramadan. ”Oh, stakkars deg” har de fleste muslimene hørt når de blir spurt om de vil ha mat eller drikke, men takker nei siden de befinner seg i måneden, ramadan. Den samme holdningen finner vi også når de norske ser utenlandske kvinner som går med hijab og en spesiell klessdrakt som tildekker hele kroppen nesten, midt i sommeren. Det store norskesamfunnet kan nokså legge press og undertrykke muslimske kvinner ved å vise denne her slags medfølelse man ikke har så veldig lyst på!

Muslimske kvinner er mer aktive her i Norge enn det de kanskje hadde vært i deres eget land. De går på kurs, studerer, utdanner seg, interesserer seg i lovspørsmål for å tilpasse seg en norsk hverdag. Dette kan kanskje være en begynnelse på endring av Islam, modernisering/sekularisering.

I islam så har kvinner og menn forksjellige roller. Menn oppfattes som de sterke og mer selvstendige, og har derfor rollen som forsørgere og beskyttere. Mens kvinner får som rolle om å passe på huset og barna. Men på en måte så er det slik i hele verden. Kvinners ansvar, rettigheter og frihet varierer fra familie til familie og ikke minst hvilket land de oppholder seg i.

Tvangsekteskap har ingenting med selve religionen å gjøre, det er et samfunnsproblem som har noe med kultur å gjøre. Mange mener at tvangsekteskap er noe alle muslimske foreldre gjør, men slik er det ikke. Dette tilfelle var mer populært før i tiden, men som eksisterer enda. Mange muslimske kvinner kan oppleve at de blir lovt vekk til deres nye ektefelle som de ikke kjenner. Grunnen til det er, at foreldrene vil at barnet deres skal ha det bra framover, med hensyn til bra økonomi, hus, framtid osv. Tvangsekteskap er forbudt i Norge og blir derfor ikke tilgjengelig her i dette landet. Og utlendinger kan ikke ta med seg barna til hjemlandet for å tvinge dem til ekteskap, det er ulovlig og kan medføre fengselsstraff.


Jeg tror at muslimske kvinner i Norge har det bedre enn det de hadde hatt i deres eget hjemland. Men mange av dem kan oppleve press og undertrykkelse som fører til ubehag i det norske samfunnet. Men viss man vet hvordan man handler, og sosialiserer seg på riktig måte så kan man virkelig tilpasse seg det nye samfunnet selv om vi muslimer har et annerledes syn i livet.

Kilder

http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=4&nPage=&nATID=130

http://home.no.net/islamnor/min.skole.html

http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d136952.htm

http://kilden.forskningsradet.no/c17344/artikkel/vis.html?tid=36769&within_tid=17514

http://www.ung.no/ekteskap/89_Hva_er_tvangsekteskap.html

Hvorfor står meditasjon så sentralt i buddhismen?

Først og fremst vil jeg forklare hva selve ordet meditasjon har å si før vi går til hvilke betydning meditasjon har i buddhismen. ”Meditasjon er en slags forandret bevissthets tilstand som personen kan oppnå ved systematisk mental trening gjennom spesielle ritualer. Tilstanden som oppnås gir en spirituell samhørighet, i tillegg føler man seg ett med alt.”

Ut ifra det som vi har lært om buddhismen, fikk vi et syn på at nirvana er det store målet for buddhistene. Dette målet er svært krevende og mange av de ordinerte prøver å oppnå dette ved å meditere. Nirvana er ubeskrivelig, men når man har klart å slukke begjæretsflamme så har man komt til målstreken. Det kan kanskje høres enkelt, men det er det ikke! Oppskriften på nirvana er den åttedelte veien som Buddha oppga for flere hundre år siden. Meditasjon er et sentralt begrep som skal veilede buddhisten til ”peace mind”, eller nirvana da. Når man mediterer skal man frigjøre tankene og få rett innsikt. Buddhisten som var på besøk fortalte at det var viktig å meditere når man er en del av buddhismen, fordi man oppnår fred og ro i sinne og blir fredfylt i sjelen, og med dette kan man forbedre karmaen og bli til et bedre og positiv individ.