2012? Er det sant det jeg hører?

To dager på rad hadde jeg en drøm om verdens undergang. Jeg våknet av tårer som rant nedover mine skinn, og puten var våt. Senere den dagen da jeg kom til skolen hadde jeg fått en e-post som måtte visst sendes videre. Den hadde et budskap om at mennesker måtte skjerpe inn sansene og bli et bedre vesen for jorda skulle snart ta slutt. Jeg ble litt skeptisk og bekymret for det var jo akkurat et slikt budskap mine drømmer hadde hatt. Senere på kvelden så skulle jeg se hvilke filmer som skulle komme på kino dette året, og gjett hva som kom opp på skjermen. Det er en film som kommer til høst som heter 2012, som tyder på at verdens undergang skal bestå av de mest dramatiske orkaner og stormer. Da ble jeg så skremt at jeg mistet vettet nesten, men fikk en positiv påvirkning i meg. Jeg fikk vite at man bør leve livet riktig og sette pris på hver sekund som går.

Analysering av novellen Rester av Helle Helle

I novellen "Køreplaner" er kvinnen med den korte kjolen fortelleren. Det ser vi ved at hun uttrykker seg selv i "jeg" form. Hun forteller om sin kveld som hun tilbringet på en fest, der hun ble kjent med en biolog. Fortelleren er motivet i novellen, vi ser handlingen fra hennes synsvinkel. Temaet kommer til uttrykk når mannen hopper inn i bilde. Da får vi se at handlingen sier mye om usikkerhet

Mannen i novellen er lykkelig gift sies det. Men likvel så har han lagd merke til fortelleren, beundret henne hele kvelden på den festen. Han kom i tvil da han tok henne med på stranden, bestemte seg for å kjøre henne til toget straks. Mannen var bekymret over at kona skulle finne dette ut. I løpet av kjøreturen kjører han ned en rev, symbolet. Biologen hadde ikke ryggmarg til å drepe en rev som lå i smerte.

Novellen avslutter med at han til slutt klarer å bli kvitt reven, og kvinnen. Han klarte å manne seg opp, og gjøre det som skulle egentlig ha blitt gjort. Men hans lyster ville noe annet egentlig.