torsdag 4. desember 2008

Sjøfuglen

Oppsett: 5 strofer og 4 verslinjer i hver strofe. Mye rytme i diktet.
Motiv: En fugl svømmer stille i havet hvor bølgene spiller under dens bryst.
Tema: liv og død.
Rim: Enderim. Annen hver setning rimer på hverandre.
Handling: En fugl svømmer stille omkring, så kommer en jeger og skyter fuglen. Fuglen klarer ikke å fly, så den synker ned til bunnen av havet og dør.
Metaforer: bølgen lukker seg -> Død.
Episk dikt: handlingen i diktet er en historie.

fredag 28. november 2008

Hva er Essay?

Virkemidlene i essay:

Forfatterpersonen er tydelig til stede, der han/hun skriver essayet på deres oppfatning av saken. De leker med temaet og tar noen "omveier", samtidig som de holder på den røde tråden. De skal ta med leseren på en tankereise rundt emne uten at de kommer til ferdigspikrede konklusjoner. Essayisten skal ikke svare på alle spørsmål han/hun stiller + kritikk mot et eller annet er hovedsaken i et essay.

Personlig essay skal skrives i jeg-form og bygger ofte på personlig erfaringer og refleksjoner. ofte er det vanskelig å fortå hva forfatteren "egentlig" mener. Det er akseptert at forfatteren tar et sidesprang fra hovedemnet. Essayet har et formål med å vekke en ettertanke hos leseren. 

søndag 2. november 2008

ACTUS 4

Per og Jesper har vært hos svigerforeldrene og forsøkte å skape fred mellom dem og Monsøren. Men Jeronimus er fortsatt hissig over at Montanus kan motsi ham. Erasmus gjør Per til en hane, mens Per prøver å bevise at han kan ikke sammenlignes med en hane. Deretter så påstår Erasmus om at Jesper er en tyr. Per og Jesper blir lei av alt tullsnakket og går sin vei. Monsøren snakket fælt til foreldrene da han kom hjem. Så plutselig får han et brev fra Jacob, der Elisabeth skrev at han måtte si at jorden er flat slik at de kan gifte seg ellers tar hun selvmord. Erasmus prater med seg selv der han er i tvil og han skal stå for det han sa eller forloveden som har elsket ham i så mange år? Han velger filosofien og motstår fristelsen! Jacob og broren prater sammen der Monsøren prøver å heve seg for broren, men broren overtaler ham til at han er smartere enn det han ser ut til.
Actus 3

Montanus hadde ikke pratet med verken forloveden, Lisbed eller svigerfaren, fordi han traff Karl og snakket med ham heller om lærde saker og i dispusjon. Jesper og Monatnus snakket om jordas form om at den er rund selv om den kan virke flat. De snakket også om månen og stjerner. Jesper synes at dette virker bare som tulle og tøys!
Per Degn og Montanus møtes, der Per unngår spørsmålene han stilles for fra Montanus, fordi han ikke kan latinsk. De andre tror Per er en klok mann. Etter en latinsk og dansk diskusjon så krangler Montanus og Per, de begynner og sloss. Senere han Jeronimus en heftig diskusjon med Monsør Montanus om at han kan SE at jorden er flat som en pannekake og ikke rund! Jesper og Jeronimus gjør Erasmus til latter. Lisbed prøver å overtale Erasmus om å si at jorda er flat slik som faren hennes sier. Men Monsøren kunne ikke nekte vitenskapen og sto for det han mente og fikk ikke gifte seg med Lisbed.

torsdag 30. oktober 2008

Klassisisme → 1700 - tallet

- Periode for kunst, arkitektur og litteratur
- Finner sted i opplysningstiden
- Tro på fornuft
- Økonomisk oppgang
- Handelsborgerskapet [maktfaktor] vokste frem
- Kritisering av stat og kirke
- Voltaire og Rousseau - opplysningsmenn



Litteratur

- Inspirasjon fra antikken
- De tre enhetene i dramatisk diktning
- Epigram, epistel, essay og roman

fredag 24. oktober 2008

Erasmus Montanis [Holberg]

ACTUS 1

Den første akten dreiet seg om Jeppe som har mottat et latinsk brev fra hans sønn som han ikke forstår. Han får Per til oversette det han kan. Men Per kunne egentlig ikke noe selv. Så de går til Nille og blir servert ost, brød, øl og brennevin. Per synger for et glass brennevin til Jeppe og mornille.


Senere for de besøk av Jeronimus, kona og datteren lisbeth. Hun maser hele tiden om Jeppes sønn, Rasmus Berg som hun vil gjerne gifte seg med. Per vil ikke ha Jeppes sønn tilbake fra københavn for da blir han røpet om at han ikke har utdannet seg og ikke kan latinsk.


ACTUS 2

Vi får høre hvor viktig det er for Rasmus å studere. Broren hans, Jacob får ikke kalle han bror lenger. Han foretrakk å bli kalt Monsieur Montanus heller, siden han ble kalt det i København. Han ville hevet seg over de ”ulærde” for å fremvise hans status. Brødrene havner i en heftig diskusjon med hverandre, der Erasmus slår Jacob og får støtte av Mor-nille i tillegg. Jacob måtte bære på Monsieur Montanus kappe helt til sin forlovede. Da de kommer hjem blir han kalt tosk av broren Jacob. Foreldrene liker ikke dette her så de skrøyder av Erasmus og snakker høyt om hvor flott å ha en lærd sønn, noe Jacob ikke er!

fredag 17. oktober 2008

Barokken (ca. 1600 - ca. 1750)

Ordet barokk kommer av et portugisisk ord som betyr "uregelmessig perle". I motsetning til renessansens rette linjer, enkelthet og beherskelse, var barokken perioden for lidenskap og følelser. Alt skulle være pompøst og flott, alt fra kjoler og parykker, til slott og musikk.
Kirken hadde fortsatt de dyktigste musikerne, men
etter hvert fikk også de rike egne musikere.



Musikken skulle være storslagen og pompøs, som alt annet i denne perioden. Komponistene komponerte lange stykker der man trengte store grupper musikere. Melodiene slynget seg frem i innviklede mønstre, akkompagnert med svulmende klanger. Musikken i barokken er også kjent for sin bastante rytme.


I barokken kom det nye instrumenter til. De viktigste var cembalo og strykeinstrumentene, særlig fiolinen.


Nye musikkformer vokste frem i barokken, og nedenfor har jeg omtalt de viktigste.
Opera, Oratorium og Fuge.

fredag 3. oktober 2008

torsdag 2. oktober 2008

Renessansen

Stikkord

Gjenfødelse
-Gjenfødelse er når menneskesynet, tankene, sjel fødes på ny og er som regel et religiøst begrep.


Kirken mister makt
-I slutten av middelalderen mistet den katolske kirken makt pga indre splittelse og moralsk forfall.


Økonomisk oppgangstid
-Etter middelalderen oppstod det nye handelsforbindelser og nye frie markeder. Og de store oppdagelsene åpner muligheten rikdom og velstand innenfor handel og skipsfart.


Individualismen
-Individualisme gjorde at privatmennesker kunne drive individuell karriere.

Leonardo da Vinci
-Han var en italiensk multikunstner som er kjent for hans anatomiske tegninger.


Michelangelo
-Han var den tredje italieneren - renessansens store kunstmaler


Renessansemennesket
-En allsidig begavelse med glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slags emner, og med en nysgjerrig trang til å finne ut av naturensvesen på egen hånd uten å støtte seg til autoritetene.


Humanistene
-De studerte antikkens språk, litteratur og filosofi og fant igjen sin egen tids idealer, blant annet om harmoni og likevekt i alle ting, i de gamle tekstene.


Reformasjonen og Martin Luther
-Med renessansen kom opprøret mot latinens monopol i skriftlig framstilling. Leder for oppstanden var Martin Luther, som forlangte at menigheten skulle få høre prekener og lese skriften på sitt eget morsmål, og ikke på latinsk. Han sørget også for at bibelen ble oversatt til tysk.

Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg
-Det ble massespredning av tekster som i følge av at tyskeren oppfant boktrykkerkunsten på 1400 tallet det var en skikkelig medierevolusjon.


Jeget
-Bevisstheten med dens forestilling

Michel de Montaigne
-Han var ”oppfinneren” av essaysjangeren og tilhørte det nyrike borgerskapet pga av bestefaren.



Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?

Svar: Grunnen til det er at Norge var et lite og fattig land i utkant av Europa. Og på grunn av Norge ikke fikk sin egen boktrykker. Landet var også svært svekket etter svartedauden og gjennom unionen med Danmark.

Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?

Svar: Absalon Pedersson
Kjent humanist fra Bergen
Hovedverk: ”Om Norgis Rige ” Framstilling av norsk historie, sammenligner norsk historie med et menneskeliv
Dagboka ”Bergen kapitelsbok” Om hverdagslivet til bøndene fra Nordhordaland
Peder Clausson Friis
Prest fra Stavangerdistriktet
Skrev topografiske skrifter om Norge
Oversatte Snorres kongesagaer fra norrønt - Norske Kongers Chroni

fredag 19. september 2008

Middelalder - link og hjelp

http://www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.1331.1339&session_id=0&spraak=bm

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/paalbergh/krig.jpg&imgrefurl=http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/paalbergh/velkomm.html&h=298&w=261&sz=40&hl=no&start=3&um=1&usg=__OphWEVxX-DCWS2wc_iI_0-uDB3o=&tbnid=bV8oAL7gg0N5_M:&tbnh=116&tbnw=102&prev=/images%3Fq%3Dmiddelalderen%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DN

http://kvasir.no/nettsok/searchResult.html?searchExpr=middelalderen+i+norge&x=0&y=0&searchRegion=country

torsdag 18. september 2008

Sagastiler i Soga om Olav Tryggvason

Sagastilen s.40
Soga om Olav Tryggvason s.273- 277



Forteller og synsvinkler
Olav Trygvason var konge i Norge fra 995 til 1000-tallet, men før han fikk kongsnavn, var han på vikingferder i årevis der han plyndra og sloss rundt Austersjøen og i England, Irland og Skottland.
Komposisjon
Så bad han dei ta ned tjelda og ro inn i fjorden etter han. Da de tok til å ro på Trana, gjekk ho inn i fjorden, og dei skjende ingen vind mot seg.
Personskildring
Kong Olav var i alle måter den største idrettsmannen i Norge av alle de som det går segner om; han var sterkere og snøggere enn alle menn.
Underdrivelse
Olav tok styrevolven og kasta etter mannen, og hogget kom på hodet til Erlend, son til Jarlen
Replikker
Jarlen bad henne gjemme han i noen dager, til bondehæren gikk fra hverandre. ”Her ville de visst,” sa hun, ”lete etter deg på gården min både ute og inne, av de mange vet at jeg ville hjelpe deg alt jeg kan. Det finnes bare et sted på gården min der jeg ikke kunne finne på å lete etter en slik mann, og det er i grisebingen”
Setningsbygning
Denne talen hørte de Jarken og Kark. De hadde lys med seg.

fredag 29. august 2008

Middelalderen 500-1500

Middelalderen 500 -1500


Man ser på middelalderen som en mørk og stillestående tid. Dette negative synet har holdt seg fram til vår tid.
Muntlig og skriftlig forhold i middelalderen – den eldste litteraturen vi kjenner til er nå i muntlig form. Fortellinger og myter ble husket og skrevet ned i middelalderen. Men nå er det blitt til et spesielt mønster slik at vi kan dem utenat.
Sjangerbegreper – vår skille mellom fiksjonstekster, saktekster og skjønnslitteratur ville gitt lite mening i middelalderen. De hadde fortellinger med lyrikkform, linjer, rim og rytme osv.
Lesere og litterære miljøer - folk kunne verken lese eller skrive i middelalderen og massemedia fantes ikke. Derfor var mysteriespillet, moralitetene og det folk opplevde i kirken av bilder og prekener var en viktig kilde om religion og moral. Men det fantes lese, - og skrivemiljøer i kirken, klostre, hoffmiljøer rundt konger osv.
Forfatteren – forfattere skrev ikke navn på deres verk på den alderen. De skulle bare skape verket videre.

Middelaldermennesket levde et kort, hardt liv som var truet av sykdom og tidlig død. Derfor var det sikrets å være lydig mot gud kirken.
Mye av kunsten i Europa fra middelalderen er religiøs kunst. Kirkene ble dekorert med bilder av helgener og scener fra bibelen. De skulle leses som en religiøs tegneserie. I middelalderen oppsto det flere munke ,- og nonneordener og klosterbevegelsen grep om seg. Fransiskanere oppsto også på den tiden.
Ridder på middelalderen var en helt som var kriger til en hest, en rytter med skjold! Senere i 1100-tallet endret den franske ridderdiktingen karakter. Kjærligheten ble et viktig tema! Trubadurer skrev dikt og melodier om den forbudte kjærligheten. Trubadurdiktningen ble spredt til andre deler av verden.

torsdag 28. august 2008

The first and wont be the Last!

Sol og sommer
Epler og plommer
Vokser på nye trær
Der fuglene er
Fuglene plustrer
Menneskene høster
Sommer er over
Høst er på vei innover