Barokken (ca. 1600 - ca. 1750)

Ordet barokk kommer av et portugisisk ord som betyr "uregelmessig perle". I motsetning til renessansens rette linjer, enkelthet og beherskelse, var barokken perioden for lidenskap og følelser. Alt skulle være pompøst og flott, alt fra kjoler og parykker, til slott og musikk.
Kirken hadde fortsatt de dyktigste musikerne, men etter hvert fikk også de rike egne musikere.



Musikken skulle være storslagen og pompøs, som alt annet i denne perioden. Komponistene komponerte lange stykker der man trengte store grupper musikere. Melodiene slynget seg frem i innviklede mønstre, akkompagnert med svulmende klanger. Musikken i barokken er også kjent for sin bastante rytme.


I barokken kom det nye instrumenter til. De viktigste var cembalo og strykeinstrumentene, særlig fiolinen.


Nye musikkformer vokste frem i barokken, og nedenfor har jeg omtalt de viktigste.
Opera, Oratorium og Fuge.