Retrospektiv teknikk i Hedda Gabler

(Assessor Brack kommer inn dørene med et trist ansikt og med et alvorlig blikk.)
Tesman: God kveld assessor Brack, går alt bra?
Brack:(Ser ned på hatten sin som han holder i hånden). Nå, kjære Tesman, bra er ikke det ordet jeg ville ha brukt nå.
Fru Elvsted: (Abryter) Å, har det hendt noe med Eilert Løvborg?
Brack: Ja det er det. Er du noe du vet allerede frue?
Fru Elvsted: Nei, nei jeg bare...
Tesman: Ja men, herregud så si det da!
Brack: (trekker på skuldrene sine). Nå, desverre, Eilert ligger på hospitalet og er døden.
Fru Elvsted: (skriker ut). Herregud, gud, å gud. Hva har hendt med ham?
Hedda: Skutt seg!
Brack: Riktig gjettet, frue.
Tesman: Ja, men, hvor skjedde dette?
Brack: (litt usikker) i losjien kan jeg tenke meg.
Fru Elvsted: Å, nei det kan ikke være riktig jeg var der i formiddag.
Brack: Neivell, da er det et annet sted da. jeg vet ikke så nøye. Jeg vet bare at han ble funnet - han hadde skutt seg, gjennom brystet.
Hedda: Var det gjennom brystet? Altså ikke tinningen? Ja, ja brystet er vel da også godt.
(Alle ser forskrekket på henne)
Tesman: Nei, men Hedda. Hva er det du sier?
Hedda: (avvisende). Nei. Ikke noe.

(Tesman og Fru Elvsted går til bakværelsen. Begge setter seg ved bordet under hengelampen og fordyper seg ivrig etter papirene. Hedda går mot ovnen og Brack følger etter.)
Hedda: Å, assessor. Hvilke befrielse det er det med Eilert Løvborg. Det er en kjønnhet å se at det finnes modige mennesker i verden
Brack: (smiler). Hm, kjære Fru Hedda. Han har ikke skutt seg selv - frivillig.
Hedda:(overasket). Ikke frivillig?
Brack:Nei. Saken med Eilert er ikke så sammenhengende som jeg fortalte. For stakkars Fru Elvsted så brukte jeg et par små omskrivninger.
Hedda: Hvilke da?
Brack: For det første så er han allerede død. Eilert ble funnet skutt - i Frøken Dianas Budoar. Det var snakk om et forlatt barn..
Hedda: Skutt i brystet?
Brack: Nei, det traff ham i underlivet. Og det kommer noe til, Fru Hedda. Den pistolen han ble skutt med, den hadde han på seg.
Hedda: (åndeløst) Nå? Hva med den?
Brack: Den må han ha stjålet.
Hedda: (rister på hodet) Nei, det kan ikke stemme.
Brack: Han var her hos Dem i dag morges og antar at pistolen tilhører Dere. Jeg kjente igjen pistolen. Men jeg skal tie om dette til polititet og resten.
Hedda:(sjokkert) Så det vil at jeg er under Deres makt!