Stemmer den grunnleggende menneskerettighetserklæringen egentlig?
Etter så mange år på denne jorda, har vi fått oppklart før eller senere hvor vanskelig det er å gi slipp på en ”tradisjon”, fordi etterfølgerne vil vanligvis oppsøke sporene. Altså det jeg mener er; før i tiden hadde man annerledes styreformer, men det har alltid vært at noen foretrekker makt enn å bli understyrt. Det har vært slik da religion ble dannet, når kriger har brøt ut, når slavene ble brukt, når rikene blitt fratatt og så videre. Styreformer har prøvd å bli endret da den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen blant annet, å frigjøre seg fra makt. Og det har det, på en måte da. Det er nå jeg kommer til menneskerettighetserklæringen, er vi virkelig født frie og like folkens? Etter min mening, nei. Det er stor nok forskjell bare en ser på to personer som bor under samme tak, og viss vi skulle ha sett på hvordan menneskene har det i Europa og i Afrika så er forskjellen så stor at man skulle ikke tro at menneskerettighetserklæringen eksisterte engang. Men heldigvis har vi det ikke så gale i Norge, siden det er et demokratisk land med mange muligheter. Vi er med å styrer og blir ikke behandlet som slaver. Vi har tilgang til gratis skoler, får støtte av kommunen når vi trenger det, jobb der vi kan tjene penger, og mange andre muligheter som gjør at vi er på en måte frie.
Men det som igjen kan forklare setningen om vi er født frie og like er; vi blir født, og gjennom valgene vi tar gir det oss en identitet som gjør oss både like og ulike. Da er det opp til personen selv hvilke valg som skal tas og hvilke veier som må gås. Men spørsmålet er om vi er født like da? Får vi de kroppdelene som trengs, får vi den rette hudfargen, får vi alle de grunnleggende sansene som trengs, blir vi født normale eller utviklingshemmet? Det er disse spørsmålene som gjør oss ulike enten fysisk eller psykisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar