Hvordan har muslimske kvinner det i Norge?

Innvandring fra et muslimsk land til Norge innebærer en forflytning fra et religiøst og tradisjonelt samfunn med vekt på sterke familiebånd og klare regler for oppførsel og holdning, til et moderne samfunn med individualisering, ulike religiøse valgmuligheter og har kjernefamilie som grunncelle. Derfor forsørger mange muslimer for å beholde sin muslimske identitet i det norske samfunnet.

Hijab er viktig for de muslimske kvinnene uavhengig av hvilket land de befinner seg i. Det gir dem religiøs identitet. Men de umuslimske mener at det kan virke kvinneundertrykkende i selve religionen, siden det er bare kvinnene som må dekke seg til for å ikke friste andre menn enn deres egen ektemann. Mange små piker eller kvinner kan ha opplevd at de ikke får bruke hijab på skolen eller på jobb, med hygieniske årsaker som begrunnelse.

Møtet mellom muslimske kvinner og norske, representerer et møte med forskjellige verdigrunnlag. De har forskjellige syn på hvordan å leve i denne verden, og forskjellige holdninger om hva man bør gjøre for å være et godt menneske. Enten ved å være ei god muslim og følge de 5 søylene eller ved å være kristen og følge de 10 bud.

Ei god muslimsk kvinne er; ei bra kone som ber, ikke spiser svin, leser Koranen og faster i ramadan. ”Oh, stakkars deg” har de fleste muslimene hørt når de blir spurt om de vil ha mat eller drikke, men takker nei siden de befinner seg i måneden, ramadan. Den samme holdningen finner vi også når de norske ser utenlandske kvinner som går med hijab og en spesiell klessdrakt som tildekker hele kroppen nesten, midt i sommeren. Det store norskesamfunnet kan nokså legge press og undertrykke muslimske kvinner ved å vise denne her slags medfølelse man ikke har så veldig lyst på!

Muslimske kvinner er mer aktive her i Norge enn det de kanskje hadde vært i deres eget land. De går på kurs, studerer, utdanner seg, interesserer seg i lovspørsmål for å tilpasse seg en norsk hverdag. Dette kan kanskje være en begynnelse på endring av Islam, modernisering/sekularisering.

I islam så har kvinner og menn forksjellige roller. Menn oppfattes som de sterke og mer selvstendige, og har derfor rollen som forsørgere og beskyttere. Mens kvinner får som rolle om å passe på huset og barna. Men på en måte så er det slik i hele verden. Kvinners ansvar, rettigheter og frihet varierer fra familie til familie og ikke minst hvilket land de oppholder seg i.

Tvangsekteskap har ingenting med selve religionen å gjøre, det er et samfunnsproblem som har noe med kultur å gjøre. Mange mener at tvangsekteskap er noe alle muslimske foreldre gjør, men slik er det ikke. Dette tilfelle var mer populært før i tiden, men som eksisterer enda. Mange muslimske kvinner kan oppleve at de blir lovt vekk til deres nye ektefelle som de ikke kjenner. Grunnen til det er, at foreldrene vil at barnet deres skal ha det bra framover, med hensyn til bra økonomi, hus, framtid osv. Tvangsekteskap er forbudt i Norge og blir derfor ikke tilgjengelig her i dette landet. Og utlendinger kan ikke ta med seg barna til hjemlandet for å tvinge dem til ekteskap, det er ulovlig og kan medføre fengselsstraff.


Jeg tror at muslimske kvinner i Norge har det bedre enn det de hadde hatt i deres eget hjemland. Men mange av dem kan oppleve press og undertrykkelse som fører til ubehag i det norske samfunnet. Men viss man vet hvordan man handler, og sosialiserer seg på riktig måte så kan man virkelig tilpasse seg det nye samfunnet selv om vi muslimer har et annerledes syn i livet.

Kilder

http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=4&nPage=&nATID=130

http://home.no.net/islamnor/min.skole.html

http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d136952.htm

http://kilden.forskningsradet.no/c17344/artikkel/vis.html?tid=36769&within_tid=17514

http://www.ung.no/ekteskap/89_Hva_er_tvangsekteskap.html

Hvorfor står meditasjon så sentralt i buddhismen?

Først og fremst vil jeg forklare hva selve ordet meditasjon har å si før vi går til hvilke betydning meditasjon har i buddhismen. ”Meditasjon er en slags forandret bevissthets tilstand som personen kan oppnå ved systematisk mental trening gjennom spesielle ritualer. Tilstanden som oppnås gir en spirituell samhørighet, i tillegg føler man seg ett med alt.”

Ut ifra det som vi har lært om buddhismen, fikk vi et syn på at nirvana er det store målet for buddhistene. Dette målet er svært krevende og mange av de ordinerte prøver å oppnå dette ved å meditere. Nirvana er ubeskrivelig, men når man har klart å slukke begjæretsflamme så har man komt til målstreken. Det kan kanskje høres enkelt, men det er det ikke! Oppskriften på nirvana er den åttedelte veien som Buddha oppga for flere hundre år siden. Meditasjon er et sentralt begrep som skal veilede buddhisten til ”peace mind”, eller nirvana da. Når man mediterer skal man frigjøre tankene og få rett innsikt. Buddhisten som var på besøk fortalte at det var viktig å meditere når man er en del av buddhismen, fordi man oppnår fred og ro i sinne og blir fredfylt i sjelen, og med dette kan man forbedre karmaen og bli til et bedre og positiv individ.

Hvordan opplever jeg religionstimene?

Først og fremst vil jeg begynne med at religion er et kjekt tema, og det kommer nok fra at jeg er selv religiøs. Religionstimene til nå har ikke vært det store for meg, grunnen til det er nok at de første kapitlene har ikke handlet om én religion direkte, men heller forklart forskjellige begreper som funksjonelle og substansielle definisjoner, sekularisering, privatisering osv. Men det er sikkert for at det skal være lettere for oss å vite grunnlaget for ordet religion før vi går videre. Derfor ser jeg frem til at når vi begynner å utdype oss litt mer, særlig om Islam for da er jeg sikker på at timene blir gøyere der vi elever kan delta i diverse diskusjonsformer.

Timene til nå har vært varierende som er i utgangspunktet bra, eneste som sikkert gjør elevene mindre motiverte er at alle religionstimene er på én dag. Men det skal vi takle etter hvert. En ting til som har også vært bra er at vi får oppgave om å løse spørsmålene til hvert kapittel, som fører til at vi henger litt mer med om hva vi holder på med. Og det er jo bare fint, ikke sant.

Hvordan skrives essay?

Essay er en ganske åpen sjanger, der forfatteren fører "en samtale" med leseren. Han tar leseren med på en blåtur rundt selve emne, samtidig som han holder den røde tråden. Skriveren er ofte kritisk til emne der han stiller mange spørsmål, men for få svar. Det fører til at leseren blir mer inkulderende, og setter fram sine synspunkter.

Stemmer den grunnleggende menneskerettighetserklæringen egentlig?

Etter så mange år på denne jorda, har vi fått oppklart før eller senere hvor vanskelig det er å gi slipp på en ”tradisjon”, fordi etterfølgerne vil vanligvis oppsøke sporene. Altså det jeg mener er; før i tiden hadde man annerledes styreformer, men det har alltid vært at noen foretrekker makt enn å bli understyrt. Det har vært slik da religion ble dannet, når kriger har brøt ut, når slavene ble brukt, når rikene blitt fratatt og så videre. Styreformer har prøvd å bli endret da den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen blant annet, å frigjøre seg fra makt. Og det har det, på en måte da. Det er nå jeg kommer til menneskerettighetserklæringen, er vi virkelig født frie og like folkens?

Etter min mening, nei. Det er stor nok forskjell bare en ser på to personer som bor under samme tak, og viss vi skulle ha sett på hvordan menneskene har det i Europa og i Afrika så er forskjellen så stor at man skulle ikke tro at menneskerettighetserklæringen eksisterte engang. Men heldigvis har vi det ikke så gale i Norge, siden det er et demokratisk land med mange muligheter. Vi er med å styrer og blir ikke behandlet som slaver. Vi har tilgang til gratis skoler, får støtte av kommunen når vi trenger det, jobb der vi kan tjene penger, og mange andre muligheter som gjør at vi er på en måte frie.

Men det som igjen kan forklare setningen om vi er født frie og like er; vi blir født, og gjennom valgene vi tar gir det oss en identitet som gjør oss både like og ulike. Da er det opp til personen selv hvilke valg som skal tas og hvilke veier som må gås. Men spørsmålet er om vi er født like da? Får vi de kroppdelene som trengs, får vi den rette hudfargen, får vi alle de grunnleggende sansene som trengs, blir vi født normale eller utviklingshemmet? Det er disse spørsmålene som gjør oss ulike enten fysisk eller psykisk.

Kilder:
Bilde1:
http://sommer17.files.wordpress.com/2009/09/rich_poor.jpg
Bilde 2: http://www.thedisplacedafrican.com/wp-content/uploads/2008/01/great-collage-of-black-and-white-people-holding-hands.jpg

Er menneske dualistisk?

Jeg mener vi består av en kropp og en sjel som utgjør et tenkende og sensitivt menneske. Men hvordan disse to adskilte eksistenser samarbeider er noe som ikke kan undersøkes direkte. For hvordan vi fungerer som ett og ikke som to substanser er naturensgang og slik er vi født for å leve. Så jeg er både enig om at menneske er todelt og ikke-todelt. Kanskje det som gjør den tenkende og den fysiske delen til ett, er kanskje enkelt og greit hjernen og det store nervesystemet?

Vi kan se på denne saken med flere synspunkter og vinkler. Jeg ser også forholdet mellom den åndelige biten og kroppen som et religiøst monument som ble brukt tidligere i antikken. At kroppen tilhører den ufrie naturen, mens tankene og sjelen er frie og kan søke mot Gud.

Så det finnes både den religiøse og filosofiske forklaringen på dualismen tror jeg. Men det er den religiøse som "make sense" for meg selv og det er den jeg tror på.

Kilde: http://historical.hsl.virginia.edu/treasures/images/QP29_D44_1729_fig_32_33_big.jpg

Spiller religion noen rolle i valgkampen?

Norge er et flerkulturelt samfunn, med dette kan det medføre konflikter blant religionene, og blant de religiøse og ikke-religiøse. Fra det ene menneske til det andre kan vi få vinklet inn flere synspunkter som kan medføre konflikt. Som i denne valgkampen som foregår er religion nevnt indirekte ved å debattere om innvandringspolitikken, vanligvis er det snakk om muslimer.

De fleste partiene er enige om å redusere innvandringen til Norge, men likevel respektere det enkelte menneske, uansett religion, hudfarge eller etnisk bakgrunn. Og som vi vet blir Islam fremstilt som den ”største” trusselen mot Norge. Men de andre religionene blir ikke nevnt så ofte, eller faktisk sjelden. Men Kristendom derimot er en konkurrent mot Islam.

Så svaret er ja, religion spiller en viss rolle i valgkampen.

Religion og Etikk

Trene, trene, trene. Jeg elsker å trene!

En hverdag er en helt vanlig hverdag for mange, men ikke for meg. En hverdag uten trening er en hverdag uten mening. Trening er et ord som jeg ikke kan beskrive hvor mye det betyr for meg. Ærligtalt talt tenk på alt man kan få ut ifra bare å trene, man får glede, nye venner, fantastisk kropp, hjertet blir større, helsen blir forbedret og vi får leve lenger!! Hvem i huleste hav sier nei til det? Ikke jeg i hvertfall. Jeg jogger og trener kampsport regelmessig, og jeg elsker den sporten. Det er så mye du får ut av den, sinne og selvtillit. Kickboksing og Taek-won-do er noe jeg må ikke gå glipp av i løpet av en uke.Men er du en som har den standard unnskyldning ” jeg har ikke tid til å trene” så kom den på fote bare et par få minutter til dagen og få en ekstra dag i livet. Tro meg det blir verdt det senere!
Jeg har en video her itilfelle du fikk lyst å ta en nytt titt på hvordan kick boksing drives. Veiledning til grunnstilling, diverse slag og masse nyttig.

Bruk av IKT på skolen

Glassvinduer overalt, kvadratiske områder rommer hele bygningen og ordet modernitet viser seg på mange måter i dette stedet. Jada, jeg snakker om Jåttå videregående skole. Her befinner det seg mange Mac`er som elevene tar i bruk hver skoledag. De er ikke til fritt bruk, det finnes klare regler om hvordan de skal brukes og hva de skal brukes til. Men som et helt vanlig uskyldig menneske så følger man ikke alltid regler, særlig ikke når det gjelder disse her computerne. Elevene går på helt ulike nettsider enn bare itslearning. De henger først og fremst på facebook som er et nei nei, så har vi msn og tilslutt de uttalige spillsidene. En pc har både fordeler og ulemper, det som er bra at det er bedre struktur og kontroll på skolearbeid. Men ellers er det bare en forstyrrelse som hindre gjøremålene på skolen. For vi skal jo alltid bare sjekke fort ditt, og bare se datt, så er timen slutt og ingenting er gjort. Altså, man kan bruke IKT fornuftig viss man klarer å holde konsentrasjonen oppe, ellers vil man bare sløse bort tiden.

Språkets fremtid i Norge

Flere mennesker mener at det norske språket dør ut, men det får bare en naturlig engelsk innflytelse i seg. Verden er og har alltid vært under forandring, det er ikke noe du eller jeg kan gjøre for å få slutt på det. Takket være globalisering så har den store jorda blitt til den lille verden, ved sammensveising av medier og et slags fellesspråk, engelsk. Vi hører engelsk hver dag, sanger, serier, filmer og nettsider. Vi kjenner til de samme kjendisene, samme artistene og samme nyhetene. Skulle nesten tro vi bodde i samme by jo, er det ikke bra vel?

Norge har fått mye inspirasjon kan man si. Innvandring som består av ulike språk og kulturer har preget det norske landet på mange måter, mat, tradisjoner, uttrykk, klær og mye mer. Men ikke bare det! Teknologien har forandret seg og det har bosetningen også. Man har blitt så avhengig av media den dag i dag at det brukes hver dag og er tilgjengilig på de fleste stedene i hele verden. Velstanden har økt i så mange land at folk reiser rundt oftere enn det man har noen gang gjort og tar med seg ord og tar dem i bruk. Og vi vet så godt selv at vi er ikke vanskelig å påvirke!

Sammenkoblingen mellom Norge og norsk har blitt løsere. Det som er fordel med globalisering er ikke bare maten som har blitt krydret, men også norsk! Man bruker mest engelske ord her og der, men også de andre språkene som for eksempel arabisk yalla yalla. At Norsk har endret seg er noe vi har gjort sammen. De eldste i familien har tatt vare på den gode gamle norsken, men så kommer vi unge og redigerer på språket. Når vi tar media i bruk er det så stress å skrive ordrett bokmål, hvorfor ikke skrive på dialekt da?

Engelsk har selvsagt æren av å krydre vårt språk. Det har gjort at det er en rød tråd gjennom jorda som gjør at vi henger sammen. Det er så mye lettere å reise nå til dags når man vet at man kan kommunisere i alle land med et felles språk. Det gjør at vi nordmenn vil lærer oss språket og de moderne uttrykkene for å bli en del av fellesskapet. Eller vil du ikke delta i vårt moderne samfunn?

2012? Er det sant det jeg hører?

To dager på rad hadde jeg en drøm om verdens undergang. Jeg våknet av tårer som rant nedover mine skinn, og puten var våt. Senere den dagen da jeg kom til skolen hadde jeg fått en e-post som måtte visst sendes videre. Den hadde et budskap om at mennesker måtte skjerpe inn sansene og bli et bedre vesen for jorda skulle snart ta slutt. Jeg ble litt skeptisk og bekymret for det var jo akkurat et slikt budskap mine drømmer hadde hatt. Senere på kvelden så skulle jeg se hvilke filmer som skulle komme på kino dette året, og gjett hva som kom opp på skjermen. Det er en film som kommer til høst som heter 2012, som tyder på at verdens undergang skal bestå av de mest dramatiske orkaner og stormer. Da ble jeg så skremt at jeg mistet vettet nesten, men fikk en positiv påvirkning i meg. Jeg fikk vite at man bør leve livet riktig og sette pris på hver sekund som går.

Analysering av novellen Rester av Helle Helle

I novellen "Køreplaner" er kvinnen med den korte kjolen fortelleren. Det ser vi ved at hun uttrykker seg selv i "jeg" form. Hun forteller om sin kveld som hun tilbringet på en fest, der hun ble kjent med en biolog. Fortelleren er motivet i novellen, vi ser handlingen fra hennes synsvinkel. Temaet kommer til uttrykk når mannen hopper inn i bilde. Da får vi se at handlingen sier mye om usikkerhet

Mannen i novellen er lykkelig gift sies det. Men likvel så har han lagd merke til fortelleren, beundret henne hele kvelden på den festen. Han kom i tvil da han tok henne med på stranden, bestemte seg for å kjøre henne til toget straks. Mannen var bekymret over at kona skulle finne dette ut. I løpet av kjøreturen kjører han ned en rev, symbolet. Biologen hadde ikke ryggmarg til å drepe en rev som lå i smerte.

Novellen avslutter med at han til slutt klarer å bli kvitt reven, og kvinnen. Han klarte å manne seg opp, og gjøre det som skulle egentlig ha blitt gjort. Men hans lyster ville noe annet egentlig.

Sult

Sola skinner fra sitt høyeste,
sender lys og varme på det aller drøyeste.
Tørre jord med store sprekker,
men ikke et eneste dråpe fra himmelen lekker.
Rød-øynede barn med store mager og ribbein som tyder ut,
fluer overalt og rennende snue, stakkars barn, de ser ikke ut.

Ingen mat eller drikke,
en etter en begynner å minke.
Afrika har dessverre det slik,
mens Europa forblir alltid rik!

Hyttetur i Sauda

I dag så skal jeg på hyttetur til Sauda med noen venner. Jeg gleder meg så ekstremt masse. Jeg har kjent disse menneskene siden den dag jeg satte foten i Norge, så det skal bli gøy å mimre om fortiden da vi var små en gang. Vi skal reise på ettermiddagen, så det blir en litt lang reise med båt, busser og taxier. På lørdag så skal vi hele gjengen stå på trekke i Svandal, og det skal hverfall bli gøy. Ellers så skal vi se film, gå på ski og skjøyter, kose oss rett og slett! Det skal bli herlig med vinterferie kjenner jeg.

Hedda Gabler Spørsmål & Svar

1. Hva er konflikten i dramaet?
- Det som er konflikten er at Hedda er gift med Tesman bare på grunn av penger siden hennes far, General Gabler døde og forlot henne ikke en formue. Men det som hun sliter med er å vise fram sine følelser, eller medfølelse som hun slett ikke har.

2. Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen. Hvorfor tror du at stykket hører hjemme her?
- Grunnen til det er at Hedda skaper drama og er en del problematiske av seg. Det har gått bare 2 dager i den villaen der hun har vist fram psykologiske hendelser og påvirket folk med hennes manipulerede meninger.

3. Gi en personkarakteristikk av Hedda. Ta med både indre og ytre trekk.
- Hedda var ganske frekk med de andre personene som var med i stykket. Hun provoserte de fleste, såret mange og trykket dem ned psykisk. Hun hadde ikke noe som kaltes sympati eller medfølelse, nei da tvert imot. Ei snobbet og følelseskald overklassekvinne som klaget alltid om hvor mye hun kjedet seg og var bekymret over å død av det. Hun var ganske selvopptatt og hadde penselige klær. Håret var også viktig for henne.

4. Vis feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.
Tesman hadde de feminine sidene der han viste fram sine følelser og medfølelse, men likevel oppførte seg som en mann.
Hedda hadde de maskuline trekket ved at hun ble oppdratt av faren og hadde mandige hobbyer som å skyte med pistoler og ri hest. Hun holdt hodet høyt og stengte det som kaltes følelser ute.

5. Hvilken rolle spiller tantene i stykket?
Tante Julla og Rina var kvinnene som oppvokste Jørgen. Det var de som var der for ham og støttet ham økonomisk. De hjalp ham med å kjøpe villaen og gidde t.o.m tjenestepiken deres vekk til Hedda og Tesman. Julla var hun som hadde på en måte mest ansvar siden tante Rina lå hjemme syk og nær døden.

6. Gi en beskrivelse av miljøet i stykket.
Vi får ikke vite hvordan det ser ut i selve byen. Men vi fikk innblikk av villaen, hvor stor den var, beskrivelsen av møblene, maleriet av Generalen, hagen utenfor med epletrær. Mye av dette forteller at de hadde penger.

7. Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?
- Grunnen til at Hedda hadde Gabler og ikke Tesman som etternavn i stykket var på grunn av hennes personlighet. Personligheten til Hedda Gabler hadde mye å gjøre med bakgrunnen hennes. Hun var da datteren til General Gabler og det ble ikke nevnt noe om hennes mor, søsken, tanter eller lignende, hun hadde blitt oppdratt av en mann. Så hennes personlighet burde ses mer på som fars datter enn sin ektemannshustru.

8. Hva er temaet i stykket? Budskap?
- Det er nok å være ulykkelig i et ekteskap, der Hedda gjør det meste for å gjøre andre rundt seg ulykkelig også. Det handler om at Hedda lever ulykkelig og viser det ganske så tydelig. Hun går på en måte mot samffunnets regler, og det er en av grunnene til at hun er ulykkelig. Hun oppfører seg som en mann kledd i kvinnskikkelse.

9. Hvilke kontraster finner vi mellom Tesman og Løvborg?
- Tesman er mer gammeldags der han skriver om middelalderen. Løvborg ser mer på moderne tid og skriver om nåtiden.
Tesman er gift med Hedda og det er ikke Løvborg.

Ibsen

Hedda Gabler er datter av avdøde General Gabler, som ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene og etter noen år med et aktivt sosietetsliv, giftet hun seg med Jørgen Tesman. Jørgen har vokst opp hos sine to tanter Julle og Rina. Tante Julle er en omsorgsfull person, som tar seg av Rina som ligger for døden. I slutten av skuespillet dør Rina. Ekteskapet til Hedda og Jørgen er basert på at Jørgen blir professor ved universitetet. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke handlingar som får dramatiske følger.
Handlingen i «Hedda Gabler» starter med at Hedda og Jørgen Tesman kommer tilbake fra en seks måneder lang bryllupsreise. Hedda har kjedet seg, mens Tesman har brukt mye av tiden til arbeidet sitt. Til tross for stor motvilje mot ektemannen har Hedda blitt gravid, noe hun ovenfor omgivelsene har nektet for. Tesman blir fortvilet når han får vite fra lagdommer Brack at han vil få konkurranse om stillingen som professor av Heddas forhenværende flamme Eilert Løvborg. Hedda virker imidlertid lite interessert i dette.
Eilert Løvborg er kjent som en alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv. Eilert har gitt ut en bok som får veldig gode kritikker, og har skrevet manuskriptet til en ny, som han kun har et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Maunskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Dette er noe som plager Hedda. I starten av stykket har Eilert Løvborg kommet til byen, og har med seg manuskriptet. Thea som er dypt forelsket i Eilert har forlatt mannen sin og reist etter han. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og lagdommer Brack på fest. Der drikker han seg full, og mister manuskriptet. Tesman finner manuskriptet og gir det til Hedda. Eilert forteller Hedda og Thea at han har revet i stykker maunskriptet. Dette gjør han for å skåne Thea. Til Hedda sier han at det verste ikke er å drepe et barn, det er endå verre å miste det. Hedda forteller ikke Eilert at hun har manuskriptet hans, men oppfordrer han heller til å begå selvmord «i skjønnhet». Hun gir han en av de gamle pistolene hun har arvet fra faren, general Gabler. Denne løsningen er svært enkel for Løvborg, da slipper han flere problemer og han slipper å forklare seg til Thea flere ganger. Etter at Løvborg har gått brenner Hedda manuskriptet til Eilert.
Senere kommer assesor Brack for å fortelle nyheten. Han forteller at Eilert Løvborg er funnet på et horehus med en avfyrt pistol i lommen, skuddet traff underlivet. Assesor Brack forteller og at han kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne informasjonen til å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Mens Hedda og assesor Brack snakker sammen, jobber Jørgen og Thea med å sette sammen manuskriptet til Løvborg ved hjelp av små notatlapper.
Frem til Brack kjenner igjen pistolen Eilert har skutt seg med har Hedda full kontroll over alt hun foretar seg. Når assesor Brack forteller Hedda hva som vil skje, merker vi at oppførselen til Hedda forandrer seg. Hun virker redd, nesten litt desperat. Hun forstår at ektemannen hennes vil være lite hjemme, og Hedda kan ikke slippe unna Brack. Hedda liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen enn henne selv. Og med dette ser hun ingen grunn til å leve og tar den andre av farens pistoler og skyter seg i skjønnhet.

Retrospektiv teknikk i Hedda Gabler

(Assessor Brack kommer inn dørene med et trist ansikt og med et alvorlig blikk.)
Tesman: God kveld assessor Brack, går alt bra?
Brack:(Ser ned på hatten sin som han holder i hånden). Nå, kjære Tesman, bra er ikke det ordet jeg ville ha brukt nå.
Fru Elvsted: (Abryter) Å, har det hendt noe med Eilert Løvborg?
Brack: Ja det er det. Er du noe du vet allerede frue?
Fru Elvsted: Nei, nei jeg bare...
Tesman: Ja men, herregud så si det da!
Brack: (trekker på skuldrene sine). Nå, desverre, Eilert ligger på hospitalet og er døden.
Fru Elvsted: (skriker ut). Herregud, gud, å gud. Hva har hendt med ham?
Hedda: Skutt seg!
Brack: Riktig gjettet, frue.
Tesman: Ja, men, hvor skjedde dette?
Brack: (litt usikker) i losjien kan jeg tenke meg.
Fru Elvsted: Å, nei det kan ikke være riktig jeg var der i formiddag.
Brack: Neivell, da er det et annet sted da. jeg vet ikke så nøye. Jeg vet bare at han ble funnet - han hadde skutt seg, gjennom brystet.
Hedda: Var det gjennom brystet? Altså ikke tinningen? Ja, ja brystet er vel da også godt.
(Alle ser forskrekket på henne)
Tesman: Nei, men Hedda. Hva er det du sier?
Hedda: (avvisende). Nei. Ikke noe.

(Tesman og Fru Elvsted går til bakværelsen. Begge setter seg ved bordet under hengelampen og fordyper seg ivrig etter papirene. Hedda går mot ovnen og Brack følger etter.)
Hedda: Å, assessor. Hvilke befrielse det er det med Eilert Løvborg. Det er en kjønnhet å se at det finnes modige mennesker i verden
Brack: (smiler). Hm, kjære Fru Hedda. Han har ikke skutt seg selv - frivillig.
Hedda:(overasket). Ikke frivillig?
Brack:Nei. Saken med Eilert er ikke så sammenhengende som jeg fortalte. For stakkars Fru Elvsted så brukte jeg et par små omskrivninger.
Hedda: Hvilke da?
Brack: For det første så er han allerede død. Eilert ble funnet skutt - i Frøken Dianas Budoar. Det var snakk om et forlatt barn..
Hedda: Skutt i brystet?
Brack: Nei, det traff ham i underlivet. Og det kommer noe til, Fru Hedda. Den pistolen han ble skutt med, den hadde han på seg.
Hedda: (åndeløst) Nå? Hva med den?
Brack: Den må han ha stjålet.
Hedda: (rister på hodet) Nei, det kan ikke stemme.
Brack: Han var her hos Dem i dag morges og antar at pistolen tilhører Dere. Jeg kjente igjen pistolen. Men jeg skal tie om dette til polititet og resten.
Hedda:(sjokkert) Så det vil at jeg er under Deres makt!

Rasistiske angrep i Stavanger

Jeg har en kompis på 23 år som ble knivstukket for en helg siden. Han befant seg på en techno-konsert på Tou-Scene. Det hele begynte med at en beruset ung mann på 19 år, bestemte seg for å slå ned alle utlendiger som befant seg på stedet. Da 23-åring prøvet å roe han ned, så ble han hissig over at en utlendig skulle roe han ned! Så han tok opp en kniv og stakk ham nær hjertet. Han var 5 cm nær døden. 23-åring fikk ikke hjelp av noen, og da han skulle ringe ambulansen selv var mobilen i ustand pga alt blodet fra brystet. Heldisvis så kom politiet akkurat da, og hjalp han så vidt pga han var visst for blodig. De ville ikke skitne til bilen, itilegg ville de heller ta en bil som kjørte over fartsgrensen der de sto. En stund senere SÅ ble han fraktet til sykehuset.

"Jeg synes det er helt forferdelig at det finnes slik rasisme i denne verden! Særlig når til og med politiet ikke bryr seg om den fornærmede, og skremmer han blant annet ved å si: vi tror at du har blitt skutt siden de så bare blodet. Og da 23-åringen sporte om han skulle overleve så sa de "hm, vi vet ikke".

Tommeliten

Den norske versjonen
Tommeliten var en liten pjokk med høyde på en tommelfinger. Moren til denne lille gutten mente at nå var det på tide at tommeliten måtte skaffe seg ei kone. Så tommeliten fridde til prinsessa. Men det som skjedde var at en dag da tommeliten skulle spise grøt så skjedde det et lite uhell. Han var jo så liten at han satt på skål-kanten, så når prinsessen skulle gi ham skjeen så kom hun att i. Den stakkars tommeliten falt i grøten og druknet i smørøya.

Den engelske versjonen
Tommeliten var en liten gutt med høyde på en tommelfinger. Denne lille gutten ble skapt av den gode trollmannen Merlin. Det hele begynte med at han skulle spise hos et par som virket så ulykkelig, men likevel hadde alt! Det eneste de manglet og gjorde dem ulykkelige var et barn, så det var da Merlin tryllet frem tommelliten. Tommeliten var jammen meg en liten tullete pjokk som rotet seg oppi masse bråk. Han havnet i flere farlige trøbler, men overlevde det meste. Inntil slutten av eventyret der han ble drept av en giftig edderkopp,

Forskjellen
Den engelske versjonen er mye lengre enn den norske versjonen som gjør faktisk at eventyret blir morsommere å lese siden den inneholder mye mer detaljer om livet til tommeliten. Det som er likt at begge eventyrene inneholder dyr og eventyret for en trist slutt.